Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skrifte 2

skrifta

verb

Opphav

norrønt skripta

Tyding og bruk

vedkjenne syndene sine for ein prest
sanne, tilstå, vedgå
Døme
- skrifte noko for foreldra
refse åndeleg;
gje ei skrape

skrifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som skrift ( opphavleg ‘det å skrive ut ei bot’

Tyding og bruk

vedkjenning overfor ein prest av synder;

Døme

gå til skrifte;
stå skrifte

Faste uttrykk

stå til skrifte for
bli irettesett
ta i skrifte
ta i forhøyr og irettesetje

stå til skrifte for

Tyding og bruk

bli irettesett;

ta i skrifte

Tyding og bruk

ta i forhøyr og irettesetje;

skriftemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skriptamál; av mål (

Tyding og bruk

vedkjenning overfor ein prest av synder;

det å skrifte (, 1)

skriftefar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skriptafaðir

Tyding og bruk

prest i den romersk-katolske kyrkja som ein bruker å skrifte (, 1) hos