Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

skje fyllest

Tyding og bruk

skje fullt ut;

bli oppfylt;

Døme

rettferda skjer fyllest

fyllest

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk vulleisten, opphavleg ‘utrette til fulle’

Faste uttrykk

gjere fyllest for seg
gjere rett og skil for seg;
fylle plassen sin
ho gjorde fyllest for seg på scena
skje fyllest
skje fullt ut;
bli oppfylt
rettferda skjer fyllest