Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

  1. ha skjøn, greie på;
    Døme
    • skjøne samanhengen;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • skjøne at noko er gale;
    • dette går ikkje, skjønar du;
    • skjøne seg på noko;
    • skjøne på nokon for innsatsen – gje ei påskjøning, høveleg løn
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • skjøne på
    gjere seg opp ei meining om (noko)
Artikkelside

skjøn, skjønn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skyn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • etter mitt skjøn er dette bra greier;
    • ha skjøn på – forstå
  2. det å prøve eit omstridd forhold i rettslege former
  3. rettsforretning der ein tek opp og avgjer eit skjøn (2)
    Døme
    • halde offentleg skjøn;
    • få noko avgjort ved skjøn
  4. kollektivt: medlemer av ein domstol eller ei nemnd som avgjer eit skjøn (3)
Artikkelside