Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

skiskyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skisport der ein går fort på ski og har stopp der ein både ståande og liggjande skal skyte på ein blink frå 50 meters avstand
Døme
  • i skiskyting bruker dei finkalibra gevær;
  • VM i skiskyting

skiskyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv med skiskyting

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på;
    (svart, rund) flekk midt i ei skyteskive
    Døme
    • skyte på blink;
    • treffe blinken;
    • skyte blink
  2. merke på trestamme etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av tre som er blinka (1
    Døme
    • selje blinken på rot

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive
    • på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken
  • midt i blinken
    nett det ein ynskjer;
    heilt rett
    • dette må vere ei bok midt i blinken for deg

tilleggstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid som ein kampdomar legg til den ordinære speletida
  2. i skiskyting: tid som blir lagt til langrennstida basert på antal bomskot

tilleggsminutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. minutt som ein kampdomar legg til den ordinære speletida
    Døme
    • det vart mange strafferundar og tilleggsminutt
  2. i skiskyting: minutt som blir lagt til langrennstida for kvar bom

verdscup

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk world cup

Tyding og bruk

serie av internasjonale idrettstevlingar i éi grein i éin sesong der samanlagtvinnaren blir kåra på slutten av sesongen
Døme
  • vinne verdscupen i skiskyting

fylle blinken

Tyding og bruk

i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive;
Sjå: blink
Døme
  • på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken

ekstraskot, ekstraskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i skiskyting: ekstra skot som kan brukast i tillegg etter bom med eitt eller fleire av dei ordinære
Døme
  • han brukte eit ekstraskot

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten

strafferunde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i skiskyting: tilleggsrunde som straff for bom