skalp
substantiv hankjønn
Opphav
frå engelsk, opphavleg frå nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’Tyding og bruk
- avflådd hovudhud med hår, tidlegare nytta som trofé i visse kulturar
Faste uttrykk
- ta skalpen påvinne over;
ta knekken på- ho tok skalpen på OL-meisteren