Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

skadefryd

substantiv hankjønn

skadefrygd

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

glede over uhell eller skade som råkar andre;

godte

godta

verb

Faste uttrykk

  • godte seg
    gle seg (med skadefryd)
    • han godta seg over uhellet til naboen

fryde, frygde

fryda, frygda

verb

Tyding og bruk

skape fryd (hos);
Døme
  • forandring frydar

Faste uttrykk

  • fryde seg
    glede seg (òg med skadefryd) (over noko)
    • barna fryda seg over gåvene;
    • dei lo vondskapsfullt og fryda seg

åhå

interjeksjon

Opphav

av å (5 og (5

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje kjensler som til dømes overrasking, lette, oppmuntring, skadefryd;
jamfør å (5
Døme
  • åhå, er det slik å forstå!

triumferande

adjektiv

Opphav

av triumfere

Tyding og bruk

  1. som syner byrgskap (og skadefryd) over ein siger eller suksess
    Døme
    • med ei triumferande mine
  2. som har sigra;
    som feirar ein siger
    Døme
    • ein triumferande feltherre

godte seg

Tyding og bruk

gle seg (med skadefryd);
Sjå: godte
Døme
  • han godta seg over uhellet til naboen

fryde seg

Tyding og bruk

glede seg (òg med skadefryd) (over noko);
Sjå: fryde
Døme
  • barna fryda seg over gåvene;
  • dei lo vondskapsfullt og fryda seg

malise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av malus ‘vond’

Tyding og bruk

 2

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. lydord for brekinga til sauer og geiter
    Døme
    • ‘bæ-bæ!’ høyrde dei frå sauefjøset
  2. brukt (saman med fingerpeik) til å uttrykkje skadefryd
    Døme
    • bæ, der kan du ha det så godt!

hovere

hovera

verb

Opphav

av lågtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Tyding og bruk

glede seg i ovmot eller skadefryd;
Døme
  • hovere over andre si fåkunne