Avansert søk

373 treff

Nynorskordboka 373 oppslagsord

ska, skade 2

skada

verb

Opphav

norrønt skaða

Tyding og bruk

  1. gjere skade på;
    fare ille med;
    skamfare, såre
    Døme
    • ska foten sin;
    • regnet skadde avlinga;
    • ska seg;
    • kjøtet er skadd
    • brukt som adjektiv:
      • ein skadd person
  2. skape ugreie for;
    ha uheldig innverknad på
    Døme
    • sein levering skar firmaet;
    • det kan ska barna å høyre slikt;
    • det skar ikkje med det som vel er

skade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skaði

Tyding og bruk

  1. øydelegging på grunn av uhell, uvêr eller anna
    Døme
    • ho fekk ein skade i det eine beinet;
    • gjere skade på seg sjølv;
    • stormen gjorde stor skade
  2. feil, mangel
    Døme
    • reparere skaden
  3. mein, tap
    Døme
    • betale skaden;
    • vere til skade for heile bygda
  4. lei mangel, skort;
    Døme
    • det var skade

Faste uttrykk

  • av skade blir ein klok
    ein lærer av dårlege erfaringar
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • kome i skade for
    vere så uheldig
    • han kom i skade for å formidle faktafeil
  • kome til skade
    bli skadd
    • vikingskipa må sikrast slik at dei ikkje kjem til skade
  • ta skade
    bli skadd
    • treet vil ta skade dersom den nye vegen kjem;
    • potetene tok skade av frosten
  • ta skade på
    få øydelagd
    • ho har ikkje teke skade på sinnet

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svarte skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

rognebærmøll, raunebærmøll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

møll som gjer skade på eple og rognebær;
Argyresthia conjugella

slite med

Tyding og bruk

plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom);
Sjå: slite
Døme
  • eg sleit med kneskaden heile hausten

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. rive i stykke;
    dra eller tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • hunden har slite seg frå bandet;
    • ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
  2. Døme
    • hunden slit i bandet;
    • vinden reiv og sleit i huset
  3. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme eller tære med mykje bruk;
    jamfør sliten (2)
    Døme
    • ho har slite ut fleire eksemplar av boka;
    • målinga på huset var sliten av;
    • golvet er slite ned;
    • eg får slite på den same frakken eit år til;
    • all uroa slit på nervane
  4. arbeide hardt;
    anstrengje seg;
    jamfør sliten (1)
    Døme
    • vi sleit oss opp den bratte bakken;
    • han har slite og arbeidd heile livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    vere reserve;
    sitje på innbytarbenken
    • spelaren har slite benken heile sesongen
  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
    • eg sleit med kneskaden heile hausten
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
    • far min sleit seg ut på gardsarbeid
  • slite skulebenken
    gå på skulen

slem 2

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk slim opphavleg ‘skeiv’

Tyding og bruk

  1. som (medvite) valdar skade eller smerte;
    Døme
    • ho var ofte slem mot veslebroren
  2. Døme
    • slemme ungar
  3. vanskeleg, lei
    Døme
    • ei slem knipe
  4. dårleg
    Døme
    • ein slem vane
  5. Døme
    • vere slem til å lyge

tjuveriforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring (3) som gjev rett til erstaning for skade og tap etter tjuveri

kag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kage (2

Tyding og bruk

  1. i folketru: blikk frå eller skade av vondt auge
  2. utsiktspunkt i terrenget

tortimast

verb

Opphav

jamfør norrønt tortíma ‘skade, tyne’

Tyding og bruk

vere plaga av noko