Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
sjenere
sjenera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
gêne
eigenleg
‘pine’
Tyding og bruk
vere til bry
;
møde
(
2
II)
,
plage
(
2
II)
Døme
sjenerer røyken deg?
gikta sjenerer meg
i
presens partisipp
:
ein sjenerande vind øydela hopprennet
vere, kjenne seg blyg, brydd
Døme
(ikkje) sjenere seg for noko
Artikkelside
plage
2
II
plaga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
plága
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
Tyding og bruk
pine
(
3
III
, 1)
,
sjenere
Døme
varmen plagar meg
;
ho var plaga av vonde draumar
Faste uttrykk
plage livet av nokon
vere til stor sjenanse for nokon
han plagar livet av henne med historiene sine
Artikkelside
gêne
,
gene
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sjeˋne
Opphav
frå
fransk
;
samanheng
med
sjenere
Tyding og bruk
sjenanse
(1)
,
plage
(
1
I)
,
bry
(
1
I)
Døme
vere til gêne for nokon
Artikkelside
forulempe
forulempa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
sjenere
(1)
;
forgripe seg på
;
vere lei mot
Døme
dei kjende seg forulempa
;
det er straffbart å forulempe offentleg tenestemann
Artikkelside
sjenert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
sjenere
Tyding og bruk
blyg
,
brydd
Døme
ein sjenert liten gut
;
vere overlag sjenert
Artikkelside
sjenanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sjenere
Tyding og bruk
bry
(
1
I)
,
mein
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
Døme
vere til sjenanse
blygskap
Døme
lide av sjenanse
Artikkelside