Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sjenere

sjenera

verb

Opphav

frå fransk av gêne eigenleg ‘pine’

Tyding og bruk

vere til bry;
møde (2, plage (2
Døme
- sjenerer røyken deg?
- gikta sjenerer meg
- i presens partisipp:
  ein sjenerande vind øydela hopprennet
vere, kjenne seg blyg, brydd
Døme
- (ikkje) sjenere seg for noko

plage 2

plaga

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

pine (, 1), sjenere

Døme

varmen plagar meg;
ho var plaga av vonde draumar

Faste uttrykk

plage livet av nokon
vere til stor sjenanse for nokon
han plagar livet av henne med historiene sine

gêne, gene

substantiv hankjønn

Uttale

sjeˋne

Opphav

frå fransk; samanheng med sjenere

Tyding og bruk

sjenanse (1), plage (, bry (

Døme

vere til gêne for nokon

forulempe

forulempa

verb

Opphav

frå tysk; av for- (

Tyding og bruk

forgripe seg på;

vere lei mot

Døme

dei kjende seg forulempa;
det er straffbart å forulempe offentleg tenestemann

sjenert

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av sjenere

Tyding og bruk

Døme

ein sjenert liten gut;
vere overlag sjenert

sjenanse

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

bry (1, mein (1, plage (1
Døme
- vere til sjenanse
blygskap
Døme
- lide av sjenanse