Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

sjarlatan

substantiv hankjønn

Uttale

sjaˊrlatan eller sjarlataˊn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk ciarlatano ‘pratmakar’

Tyding og bruk

person som gjev seg ut for å ha kunnskap om noko for å oppnå noko;

juksemakar, svindlar, skrythals

sjarlataneri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sjarlatan og -eri

Tyding og bruk

svikefull framferd;

humbug, skryt