Nynorskordboka
sjarlatan
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sjarlatan | sjarlatanen | sjarlatanar | sjarlatanane |
Uttale
sjaˊrlatan eller sjarlataˊnOpphav
gjennom fransk; frå italiensk ciarlatano ‘pratmakar’Tyding og bruk
person som gjev seg ut for å ha kunnskap om noko for å oppnå noko;