Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sjøfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som held til ved sjøen og til havs
Artikkelside

alke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt alka

Tyding og bruk

svart og kvit sjøfugl av slekta Alca i alkefamilien, særleg om arta Alca torda

Faste uttrykk

  • full som ei alke
    etter det vaggande ganglaget til alka: svært full (3), drukken
Artikkelside

oljesøl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ureining eller tilgrising på grunn av olje
Døme
  • oljesøl frå tankaren grisa til strendene og drap sjøfugl
Artikkelside

lunde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lundi

Tyding og bruk

kortvaksen sjøfugl i alkefamilien med stort, fleirfarga nebb;
Fratercula arctica
Artikkelside

koloni

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. landområde som ein stat har erobra og styrer over, ofte langt unna det opphavlege territoriet sitt
    Døme
    • mange europeiske land hadde koloniar i Afrika;
    • økonomisk utbyting av koloniane
  2. krins av landsmenn i utlandet;
    samfunn av nybyggjarar
    Døme
    • dei norske koloniane i Amerika
  3. gruppe av personar med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samla på ein stad
    Døme
    • ein koloni av bohemar og kunstnarar
  4. stad der ei gruppe personar er samla for ei (kort) tid
  5. samling av dyr eller planter på ein stad
    Døme
    • ein stor koloni av sjøfugl
  6. samanhengande samling av dyr utvikla frå eitt individ gjennom ukjønna formeiring
    Døme
    • ein koloni av koralldyr
Artikkelside

lire 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt líri

Tyding og bruk

sjøfugl i stormfuglfamilien;
Artikkelside

havsvale

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liten, svart sjøfugl som minner om svale;
Hydrobates pelagicus
Artikkelside

havsule

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt súla; same opphav som sule (2

Tyding og bruk

stor, kvit sjøfugl med svarte vengespissar, gul hals og langt nebb;
Morus bassanus
Artikkelside

vær 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver ‘fangstplass ved sjøen’; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

  1. tilhelde, hamn ved havet der folk samlar seg og driv fiske frå
    Døme
    • i Nord-Noreg er det mange vær
  2. stad der ein sankar egg og dun av sjøfugl
    Døme
    • dunvær;
    • eggvær;
    • fuglevær
Artikkelside

eggvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør vær (1

Tyding og bruk

stad der mykje sjøfugl plar ruge (og der folk plar sanke egg)
Døme
  • eit freda eggvær
Artikkelside