Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

sjøfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som har sjøfart til yrke;
sjømenn

bakk 1, bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og nederlandsk; opphavleg av mellomalderlatin bacca ‘vasskjer’

Tyding og bruk

  1. lite serveringsbrett
  2. (lita) skål, fat, mellom anna til matservering for sjøfolk
    Døme
    • krus og bakk

mønstringskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kontor for mønstring (3) av sjøfolk

mytteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk muterie, av gammalfransk muete ‘opprør’; av latin movere ‘setje i rørsle’

Tyding og bruk

samla opprør mot overordna, særleg blant soldatar, sjøfolk eller fangar
Døme
  • gjere mytteri;
  • mytteriet på Bounty

landlege

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør lege (1

Tyding og bruk

opphald i land for sjøfolk og fiskarar på grunn av dårleg vêr
Døme
  • det vart landlege fleire dagar

landlov

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lov (3

Tyding og bruk

løyve for sjøfolk til å gå i land
Døme
  • få landlov

krigsrisikotillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

økonomisk kompensasjon for påkjenning og fare, som mellom anna blir gjeve til besetningen på skip som segler i eit krigsområde;
Døme
  • krigsrisikotillegg for sjøfolk i krigsfarvatn

klabautermann

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

i folketru: skipsnisse som sjøfolk trudde banka i skutesida for å varsle storm eller ulykke

hyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hure ‘leige’

Tyding og bruk

  1. arbeid på skip
    Døme
    • få hyre;
    • ta hyre
  2. løn for sjøfolk

Faste uttrykk

  • ha si fulle hyre med
    måtte streve hardt for å greie (noko)

breibeint

adjektiv

Tyding og bruk

med beina langt frå kvarandre
Døme
  • breibeinte sjøfolk
  • brukt som adverb
    • han stod breibeint og rank