Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sjødyktig

adjektiv

Tyding og bruk

om fartøy: som er i stand til å ferdast på sjøen
Døme
  • vikingskip er sjødyktige skip

skøyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk schuit; same opphav som skute (1

Tyding og bruk

kraftig bygd og særs sjødyktig fartøy, oftast 10 til 15 meter langt og med mast(er)
Døme
  • skøyter vart brukte både til frakt og fiske frå slutten av 1800-talet;
  • den mest kjende skøyta er teikna av Colin Archer

sjødugleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere sjødyktig

sjøsterk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje blir sjøsjuk
    Døme
    • han var ikkje sjøsterk og måtte kaste opp
  2. Døme
    • eit sjøsterkt skip

plimsollar

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den engelske politikaren Samuel Plimsoll, som fekk innført skipskontroll i 1875

Tyding og bruk

ikkje sjødyktig skip (som ligg for djupt i sjøen)

sjøudyktig

adjektiv

Tyding og bruk