sits
substantiv hankjønn
Opphav
tysk Sitz, samanheng med sitjeTyding og bruk
- kroppsstilling til ein ryttar
- innbyrdes plassering av kortspelarar;i utvida bruk
Døme
- partileiarane trekte om sitsen i fjernsynsdebatten
- fordeling av korta mellom spelarane
Døme
- god, uheldig, vanskeleg sits
- i overført tyding
- ha gunstig sits i forhandlingane