sikte 1
substantiv inkjekjønn
Opphav
frå lågtysk; av sikt (2Tyding og bruk
- det å sikte (2, 1)
Døme
- ta sikte med børsa
- innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
Døme
- stille inn siktet
- som etterledd i ord som
- dioptersikte
- kikertsikte
Faste uttrykk
- i sikte
- innanfor synsvidd
- med fjelltoppen i sikte
- med forventing om at noko vil hende;
i vente- dei har regjeringsmakt i sikte;
- onsdag er det meir nedbør i sikte
- med sikte påmed eit visst mål for auge
- arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
- ta sikte på
- rette auga mot
- ha som mål;
stile mot- tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø