Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
sertifisere
sertifisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
certus
‘sikker’ og
-ficere
‘gjere’
Tyding og bruk
utstyre med
sertifikat
(1)
;
godkjenne til bruk
Døme
sertifisere eit motorkøyretøy
;
bussen er sertifisert for 48 passasjerar
Artikkelside
sertifikat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
jamfør
sertifisere
Tyding og bruk
skriftleg attest (ofte ferda ut av ein offentleg institusjon) som dokumenterer eit forhold (og som gjev rett til å utøve ei viss verksemd)
Døme
eit sertifikat for dykking
;
ha sertifikat som flygar
;
båten har sertifikat for transport av personell i Nordsjøen
førarkort
Døme
ta sertifikat som 18-åring
Artikkelside