Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sandbanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein sandbanke i elva

kai

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kaai, frå fransk quai; opphavleg frå keltisk ‘sandbanke, voll’

Tyding og bruk

byggverk av tre eller betong for lasting og lossing av fartøy;
Døme
  • skipet låg ved kai;
  • klappe til kaia;
  • dei la til ved kaia

sand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandr

Tyding og bruk

  1. små, oftast harde mineralkorn av forvitra bergarter
    Døme
    • finsand;
    • flygesand;
    • skjelsand;
    • støypesand;
    • sand har mindre korn enn grus;
    • strø sand på vegane;
    • lage betong av sand og sement;
    • få sand i maskinerietikkje gå knirkefritt, etter planen;
    • byggje huset sitt på sandetter Matt 7,26–27: byggje på sviktande grunnlag
  2. strandstykke med sand

Faste uttrykk

  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
  • strø sand på
    passivt godkjenne (ei avgjerd) andre har rådd til el. vedteke

banke 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som bakke (3

Tyding og bruk

  1. større grunt område i sjøen med djupare vatn kring;
    Døme
    • sterk kuling på bankane
  2. tett samling av skyer, skodde;