Avansert søk

36 treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

ruse 2

rusa

verb

Opphav

av rus (1

Tyding og bruk

valde rus;
gjere drukken;
jamfør rusa
Døme
  • ølet rusar
  • brukt som adjektiv:
    • rusande drikk

Faste uttrykk

  • ruse seg
    bruke rusmiddel
    • ruse seg på sprit;
    • dei rusa seg på amfetamin

ruse 3

rusa

verb

Tyding og bruk

  1. storme fram;
    Døme
    • keeperen rusa ut og tok ballen;
    • han har rusa ned frå taket
  2. gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
    Døme
    • ho rusa motoren

ruse 4

rusa

verb

Opphav

av rus (2

Tyding og bruk

rekne ut etter laust skjøn;

rusa

adjektiv

Opphav

av rus (1

Tyding og bruk

påverka av rusmiddel
Døme
  • rusa personar;
  • i rusa tilstand

rus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør svensk målføre på rus ‘på slump’; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

ruse 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk, opphavleg truleg keltisk

Tyding og bruk

fiskereiskap forma som ein utspila pose med trektforma opning;
jamfør teine (1)

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål

gå berserk

Tyding og bruk

fare fram i styrlaus villskap;
Sjå: berserk
Døme
  • den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk

berserk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’, jamfør bere (2; førsteleddet samanheng med bjørn

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: krigar som kunne gå berserkgang
  2. person som fer fram i sanselaus villskap
    Døme
    • vere ein rein berserk

Faste uttrykk

  • gå berserk
    fare fram i styrlaus villskap
    • den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lågtysk; frå italiensk stivale

Tyding og bruk

  1. høgt fottøy (som minst når over okla)
    Døme
    • eit par støvlar;
    • gå i støvlar og regnklede;
    • eitt-to, eitt-to, ein støvel og ein sko
  2. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlane
    dengje kraftig;
    sigre fullstendig over
  • vere på støvlane/ein støvel
    vere lett rusa