Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
37 treff
Nynorskordboka
37
oppslagsord
ruse
2
II
rusa
verb
Vis bøying
Opphav
av
rus
(
1
I)
Tyding og bruk
valde rus
;
gjere drukken
;
jamfør
rusa
Døme
ølet rusar
brukt som
adjektiv
:
rusande drikk
Faste uttrykk
ruse seg
bruke rusmiddel
ruse seg på sprit
;
dei rusa seg på amfetamin
Artikkelside
ruse
3
III
rusa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
storme fram
;
styrte
(1)
Døme
keeperen rusa ut og tok ballen
;
han har rusa ned frå taket
gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
Døme
ho rusa motoren
Artikkelside
ruse
4
IV
rusa
verb
Vis bøying
Opphav
av
rus
(
2
II)
Tyding og bruk
rekne ut etter laust skjøn
;
kalkulere
Artikkelside
rusa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rus
(
1
I)
Tyding og bruk
påverka av rusmiddel
Døme
rusa personar
;
i rusa tilstand
Artikkelside
rus
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
på rus
‘på slump’
;
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
det å
ruse
(
4
IV)
;
slump
,
skjøn
Artikkelside
ruse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
, opphavleg truleg
keltisk
Tyding og bruk
fiskereiskap forma som ein utspila pose med trektforma opning
;
jamfør
teine
(1)
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fullr
Tyding og bruk
som har maksimalt innhald
;
fylt (til randa)
Døme
duken er full av flekker
;
ho er full av idear
;
glaset er fullt av vatn
;
beina er fulle i myggstikk
;
magasina er fullare enn på same tid i fjor
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
fullt namn
;
betale full pris
;
ein modell i full storleik
;
eg har full kontroll!
dei var alt i full gang, då eg kom
;
gje full gass
;
den heile og fulle sanninga
;
huset står i full loge
brukt som adverb
tru fullt og fast på
;
det er heilt og fullt mi skyld
;
ho er ikkje fullt så stor
;
det er hardt, men like fullt moro
drukken
,
rusa
Døme
drikke seg full
;
skjenkje nokon full
;
vere drita full
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har
;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle
;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside
vere på støvlane/ein støvel
Tyding og bruk
vere lett rusa
;
Sjå:
støvel
Artikkelside
støvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
styfill
,
gjennom
lågtysk
;
frå
italiensk
stivale
Tyding og bruk
fottøy med
skaft
(2)
som minst når over okla
Døme
eit par støvlar
;
gå i støvlar og regnklede
;
barnet gjekk med éin støvel og éin sko
som etterledd i ord som
beksaumstøvel
fjellstøvel
gummistøvel
skistøvel
slagstøvel
Faste uttrykk
slå ned i støvlane
dengje kraftig
;
sigre fullstendig over
vere på støvlane/ein støvel
vere lett rusa
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100