Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

rettssubjekt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

individ eller juridisk person med rettar og plikter etter lova

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hytta har plass til seks personar
  2. figur i film, roman eller liknande
  3. i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
  4. i grammatikk: trekk knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som viser at bodskapen gjeld avsendaren/avsendarane (1. person), mottakaren/mottakarane (2. person), eller den/det/dei det blir snakka om (3. person)
    Døme
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person fleirtal

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til
    • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
    • ‘du’ er 2. person eintal
  • første person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar
    • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
    • ‘vi’ er 1. person fleirtal
  • i eigen person
    sjølv;
    utan avløysar
    • statsministeren møtte i eigen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om
    • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
    • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Tyding og bruk

som gjeld rettsvitskap eller rettsstell;
Døme
  • juridisk fakultet;
  • søkje juridisk hjelp;
  • ein juridisk bindande avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikkje er ein fysisk person, men ein institusjon med juridiske rettar og plikter, til dømes ein stat, ein kommune, eit firma eller ein samskipnad

juridisk person

Tyding og bruk

rettssubjekt som ikkje er ein fysisk person, men ein institusjon med juridiske rettar og plikter, til dømes ein stat, ein kommune, eit firma eller ein samskipnad;
Sjå: juridisk