Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

retting

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (3

Tyding og bruk

  1. det å rette på noko som er skrive eller prenta;
    korrigering
  2. skriven merknad sett for å rette feil i manus eller liknande
    Døme
    • brevet var fullt av rettingar

korrigering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å korrigere eller bli korrigert;
Døme
  • korrigering av kursen;
  • det er naudsynt med korrigering av feila

avviksvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mål på retting av siktet (1 med omsyn til fart, synsoppfatning og jordrotasjon

revisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør revidere

Tyding og bruk

kontroll, kritisk ettersyn og retting
Døme
  • revisjon av ein rekneskap;
  • revisjon av ei lov

Faste uttrykk

  • ta opp til revisjon
    vurdere noko på nytt

varsam

adjektiv

Opphav

av var (3

Tyding og bruk

Døme
  • ein varsam mann;
  • vere varsam med elden;
  • handsame noko varsamt;
  • gjere ei varsam retting i manuskriptet

raudblyant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blyant med raud stift som ofte blir brukt ved retting av skuleoppgåver, manuskript og liknande

Faste uttrykk

  • bruke raudblyanten
    rette på feil andre gjer;
    korrigere