Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

repetere

repetera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘hente att’

Tyding og bruk

gjere på nytt;
ta opp att;
gjenta
Døme
- repetere det som er sagt;
- ho repeterer suksessen
- brukt som adjektiv:
  bli sett til repeterande arbeidsoppgåver
gå gjennom stoff på nytt
Døme
- repetere pensum;
- få repetert stoffet

gjentaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjenta;
repetere
Døme
- gjentaking er god pedagogikk
gjentatt handling eller ytring;
repetisjon
Døme
- stadige gjentakingar er trøyttande;
- talen var full av gjentakingar

gjenta, gjentake

gjentaka

verb

Tyding og bruk

seie eller gjere på nytt;

ta opp att;

Døme

dette må ikkje gjenta seg;
han gjentok spørsmålet

brukt som adjektiv
- dette har skjedd gjentekne gonger

Faste uttrykk

gjenta seg sjølv
seie det same fleire gonger
du gjentek deg sjølv til det keisame

repetering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å repetere;

Døme

repetering av kunnskapen

repetitør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør repetere

Tyding og bruk

musikar som akkompagnerer på klaver og leier innøvinga av song i opera, korverk eller liknande