Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

referere

referera

verb

Opphav

frå latin ‘føre attende, ta opp att’

Tyding og bruk

  1. vise til
    Døme
    • referere til noko(n)
    • refleksivt:
  2. gje att, fortelje att;
    gje referat frå
    Døme
    • referere eit foredrag

Faste uttrykk

  • referere seg til
    ha samanheng med, tilknyting til

reporter

substantiv hankjønn

Uttale

repåˊrter

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

journalist som refererer frå hendingar

intertekstualitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ein tekst, ein film eller liknande låner frå eller refererer til andre verk
Døme
  • romanen er full av intertekstualitet

misvisande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • misvisande opplysningar
  2. som blir rekna frå eller som refererer seg til den magnetiske meridianen på ein stad;
    jamfør misvising
    Døme
    • misvisande kurs

koordinatakse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av linjene som er grunnkonstruksjonen i eit koordinatsystem, og som koordinatane for eit punkt refererer seg til

forminskingsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: avleidd ord som refererer til ein mindre variant av det som det opphavlege ordet refererer til;

determinativ 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av determinativ (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord som bestemmer kva substantivet refererer til;
Døme
  • ‘den’, ‘hundre’ og ‘min’ er døme på forskjellige typar determinativ

spørjesetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

setning som innheld eller refererer eit spørsmål;
spørjande hovudsetning eller undersetning

referent

substantiv hankjønn

Opphav

av referere

Tyding og bruk

person som refererer

ekstensjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei øving som involverer ekstensjon av hofta;
    • ekstensjon av jordskorpa
  2. mengd ting ein term refererer til;
    til skilnad frå intensjon