Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
raggar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
person, ofte ungdom, som køyrer (stor, amerikansk) bil og høyrer på rock and roll, gjerne i grupper
;
rånar
Døme
han er raggar og køyrer rundt i ein lyseblå Buick
Artikkelside
ragge
2
II
ragga
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
rage
(
2
II)
Tyding og bruk
gå seint og tungt (som ein gamling)
Artikkelside
ragge
3
III
ragga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
køyre rundt i bil (som fritidssyssel)
;
jamfør
raggar
;
råne
(
3
III)
Døme
no raggar han rundt i ein gammal Porche
(prøve å) finne ein mellombels seksuell partnar
;
sjekke opp
Døme
han ville ragge damer på bensinstasjonen
Faste uttrykk
ragge opp
(prøve å) finne nokon (til noko)
vi prøvde å ragge opp fleire frivillige
Artikkelside
ragge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ragg
Tyding og bruk
raggsokk
Artikkelside
raggarbil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(stor, amerikansk) bil køyrd av ein
raggar
Døme
ein raggarbil med velurterningar og rockemusikk på full guffe
Artikkelside