Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
144
oppslagsord
røyr
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrǿrar
m
fleirtal
Tyding og bruk
lyske
(
1
I)
Artikkelside
røye
,
røyr
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyðr
;
samanheng
med
raud
Tyding og bruk
laksefisk med små skjel og raud buk
;
Salvelinus alpinus
Artikkelside
røyr
3
III
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyrr
Tyding og bruk
lang og hol sylinderforma gjenstand
Døme
leggje røyr frå vassinntaket til kraftverket
;
is og snø tettar røyra under vegen
som etterledd i ord som
elektronrøyr
omnsrøyr
sugerøyr
vassrøyr
(del av) plante med lang, hol stilk
;
siv
Døme
skjere røyr til å blåse erter i
som etterledd i ord som
bambusrøyr
spanskrøyr
sukkerrøyr
takrøyr
Faste uttrykk
leggje i røyr
nytte vatnet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å byggje
vasskraftverk
leggje på røyret
slutte ei telefonsamtale
Artikkelside
røyre
røyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyra
Tyding og bruk
vikle, vinde, surre tråd
eller
band ikring
Døme
røyre ein ongel
–
surre ein ongel fast til snøret, forsynda
Artikkelside
sjøkikert
,
sjøkikkert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sylinderforma røyr med glas i eine enden, brukt til å speide ned i sjøen med
;
vasskikert
Artikkelside
panfløyte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
mytologi
;
etter
namnet
til skogguden
Pan
Tyding og bruk
fløyte
(
1
I
, 1)
av samanbundne røyr med ulike lengder
;
røyrfløyte
Artikkelside
gjenge
2
II
gjenga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
gjenge
(
1
I
, 2)
(på)
Døme
gjenge opp eit røyr
;
bolten er dårleg gjenga
Artikkelside
gjenge
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gengi
‘følgje, hjelp’
;
frå
tysk
fleirtal av
Gang
Tyding og bruk
drift
(1)
;
funksjon
(1)
;
utvikling
(1)
spiralforma spor eller rille på skrue, mutter, røyr
eller liknande
;
skruegang
Døme
skru ein skrue over gjenga
spor
eller
rom som ein mekanisme går (rundt) i,
til dømes
nøkkel i ein lås eller ei
hengsle
(
1
I)
på dør
gang
(1)
,
ferdsel
Døme
ha sitt gjenge der i huset
Faste uttrykk
i gjenge
i drift
;
i aktivitet
livet har kome i sitt gamle, vande gjenge
;
arbeidet er i godt gjenge
kome ut av gjenge
kome eller gå ut av normal drift eller funksjon
alt har kome ut av gjenge etter ferien
;
ho er ikkje lett å gå ut av gjenge
vere ute av gjenge
vere ute av normal drift eller funksjon
livet mitt var heilt ute av gjenge
;
no er alt ute av gjenge
Artikkelside
leggje på røyret
Tyding og bruk
slutte telefonsamtala
;
Sjå:
røyr
Artikkelside
på ende
Tyding og bruk
Sjå:
ende
oppreist, på kant
;
opp ned
Døme
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
Døme
setje huset på ende
;
byen stod på ende
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100