Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Nynorskordboka
154
oppslagsord
røyr
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrǿrar
m
fleirtal
Tyding og bruk
lyske
(
1
I)
Artikkelside
røye
,
røyr
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyðr
;
samanheng
med
raud
Tyding og bruk
laksefisk med små skjel og raud buk
;
Salvelinus alpinus
Artikkelside
røyr
3
III
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyrr
Tyding og bruk
lang og hol sylinderforma gjenstand
Døme
leggje røyr frå vassinntaket til kraftverket
;
is og snø tettar røyra under vegen
som etterledd i ord som
elektronrøyr
omnsrøyr
sugerøyr
vassrøyr
(del av) plante med lang, hol stilk
;
siv
Døme
skjere røyr til å blåse erter i
som etterledd i ord som
bambusrøyr
spanskrøyr
sukkerrøyr
takrøyr
Faste uttrykk
leggje i røyr
nytte vatnet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å byggje
vasskraftverk
leggje på røyret
slutte ei telefonsamtale
Artikkelside
røyre
røyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyra
Tyding og bruk
vikle, vinde, surre tråd
eller
band ikring
Døme
røyre ein ongel
–
surre ein ongel fast til snøret, forsynda
Artikkelside
snøggkopling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eining på reiskap, røyr
eller liknande
som gjer at ein raskt kan kople noko saman
;
hurtigkopling
Artikkelside
snorkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
pusterøyr for undervassymjarar
Døme
dukke med snorkel og briller
røyr på ubåtar for å ta inn luft til motorane og sleppe ut eksos
Artikkelside
tuba
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘røyr’
;
same opphav som
tube
Tyding og bruk
stort
messingblåseinstrument
med djup tone
Artikkelside
tette
2
II
tetta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tett
Tyding og bruk
gjere
tett
(1)
Døme
tette eit røyr
;
ho tetta ein sprekk
gjere mjølk tjukk med
tette
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
tette seg
bli tett
kummane tetta seg av sand og lauv
få mindre mellomrom
det tettar seg i rundkøyringa
tette seg til
bli tett eller tettare
;
tetne
røyret tetta seg til
Artikkelside
canyon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kænˊjen
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
spansk
cañón
‘røyr, trakt’
,
av
latin
;
same opphav som
kanon
(
2
II)
Tyding og bruk
djup elvedal med mest loddrette sider
;
stort
gjel
(
2
II)
Døme
elva renn gjennom ein canyon
Artikkelside
sprekke
2
II
sprekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
sprakk
, fortid av
springa
Tyding og bruk
få
sprekkar
;
breste, rivne
Døme
glaset sprakk
;
skia har sprokke
brukt som adjektiv:
ei sprokken leppe
;
sprokne røyr
;
ei sprokken røyst
i
overført tyding
: overskride ei grense
Døme
røysta sprakk
;
sprekke av sinne
bli splitta
Døme
etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
skilje seg, breste
Døme
mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
han sprakk under forhøyret
brått gå tom for krefter eller mislykkast
Døme
skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren
;
ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
Faste uttrykk
sprekke nullen
få det første målet i lagspel
30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100