Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

presteskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

alle prestane i eit område eller i eit trussamfunn;

klerk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klerkr, gjennom gammalengelsk og lågtysk, frå mellomalderlatin clericus, av gresk kleros ‘lodd’, opphavleg ‘presteskap valgt ved loddkasting’; jamfør kleresi

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: prestevigd person;
    medhjelpar for presten
  2. om eldre forhold: skrivar, sekretær hos fyrste

klerus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin clerus ‘presteskap’; frå gresk kleros ‘(vald ved) lodd(kasting)'

Tyding og bruk

prestestand (2), dei geistlege;
motsett lekfolk

hierarki

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin hierarchia; frå gresk ‘styret til dei heilage’, av hieros ‘heilag’ og arkhein ‘leie, styre’

Tyding og bruk

  1. organisasjon som er strengt ordna etter rang (1, 2)
    Døme
    • vere på botnen av eit hierarki
  2. kyrkjesystem organisert etter rang;
  3. Døme
    • det militære hierarkiet

geistleg

adjektiv

Uttale

gæiˊstli

Opphav

av lågtysk eller tysk Geist ‘ånd’

Tyding og bruk

  1. som gjeld trussamfunn eller presteskap
  2. brukt som substantiv: prestevigd person

standsmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i eldre tid: representativ politisk forsamling der representantane var skipa etter stand, slik at adel, presteskap, borgarar (og bønder) møtte i eigne underforsamlingar

domkapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dom (2

Tyding og bruk

presteskap ved ei katolsk domkyrkje;
jamfør kapittel (3)

borgarstand

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør stand (3

Tyding og bruk

om eldre forhold: stand (3, 2) som femnde om særleg handelsfolk og handverkarar i byane;
til skilnad frå adel, bondestand og presteskap