Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
plikt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
plicht
‘lite akter-
eller
framdekk’
Tyding og bruk
tilje
(1)
i robåt
rom framme eller bak i ein båt
tofte
Artikkelside
plikt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
plicht
‘yting’
Tyding og bruk
noko ein er pålagd å gjere, til dømes av styresmaktene, arbeidsgjevar eller som følgje av ei bindande avtale
Døme
ha plikt til å møte opp
;
offisielle plikter
som etterledd i ord som
arbeidsplikt
buplikt
erstatningsplikt
noko ein etter moralske eller religiøse levereglar kjenner seg bunden til å gjere
Døme
ha moralsk plikt til å hjelpe
Artikkelside