Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

pine 3

pina

verb

Tyding og bruk

  1. plage, mishandle, torturere
    Døme
    • pine dyr;
    • angeren piner meg
  2. presse, tvinge
    Døme
    • pine maten i seg

Faste uttrykk

  • pine ut
    arme ut (jorda)

pine 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pína; av latin poena ‘straff’

Tyding og bruk

liding, smerte, verk, plage
Døme
  • ei helvetes pine;
  • gjere pina kort

Faste uttrykk

  • død og pine
    brukt for å uttrykkje at ein er overraska
    • død og pine for ei framføring!

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Tyding og bruk

  1. spiss, stikkande utvekst på plante;
    beinliknande, spiss, stikkande utvekst på visse dyr;
    • ingen roser utan tornar;
    • katten fekk ein torn i poten
  2. i uttrykk:
  3. noko som stadig piner og plagar ein, særleg i bibelmål, i uttrykk:
    • ha ein torn i kroppenjamfør 2. Kor 12,7

Faste uttrykk

  • ein torn i auga for ein
    til plage, etter 4. Mos 33,55

sjølvpinar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som piner seg sjølv;

bøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk bod(d)el ‘bodberar’; samanheng med by (2

Tyding og bruk

  1. person som har til yrke å iverksetje dødsdomar;
    Døme
    • bøddelen la reipet om halsen til den dødsdømde
  2. person som er hard og hjartelaus og gjerne piner andre;