Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

overlegen

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’

Tyding og bruk

  1. meir dugande, betre;
    i særklasse;
    Døme
    • ho var heilt overlegen i alt
  2. Døme
    • ein overlegen siger
    • brukt som adverb:
      • vinne overlegent
  3. som har store tankar om seg sjølv;
    hoven, innbilsk, sjølvgod
    Døme
    • ein overlegen fyr

rasisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av rase (1

Tyding og bruk

  1. diskriminering av eller fiendtleg haldning til menneske på grunn av deira hudfarge, etnisitet, religion eller kultur
  2. menneskesyn, politikk eller ideologi som byggjer på ei oppfatning om at visse folkegrupper er overlegne;
    jamfør rase (1, 2)

raseideologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ideologi basert på utdaterte teoriar om rase (1, 2), som hevdar at visse folkeslag er fysisk og åndeleg overlegne
Døme
  • nazistisk raseideologi

mannssjåvinisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk male chauvinism

Tyding og bruk

innstilling hos menn som går ut på at dei er overlegne i høve til kvinner