Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin casus ‘høve, tilfelle’

Tyding og bruk

  1. skildring av eit eller fleire einskilde sjukdomstilfelle
    Døme
    • legen har skrive ein utførleg kasuistikk
  2. i etikk og teologi: det å løyse vanskelege einskilde spørsmål ut frå allmenne moralreglar
  3. spissfindig resonnement;
    Døme
    • ho vart ikkje overbevist av kasuistikken hans

einvis

adjektiv

Opphav

jamfør vis (2

Tyding og bruk

som handlar ut frå eigne overtydingar og ikkje lèt seg påverke av andre;
som er overbevist om at ein sjølv veit best;