Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 160 oppslagsord

organisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør organisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • organisasjonane i arbeidslivet;
    • dei frivillige organisasjonane
  2. måte som noko er bygd opp på;

punktstreik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

streik som gjeld visse viktige stillingar eller verksemder innanfor ein organisasjon

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras

program

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjere skriftleg på førehand’

Tyding og bruk

  1. plan for ei verksemd, eit tiltak eller liknande
    Døme
    • turen gjekk etter programmet
  2. (hefte med) oversyn over ei tilskiping, ei teaterframsyning, ein konsert, radio- eller fjernsynssendingar eller liknande
    Døme
    • har du kjøpt program?
  3. Døme
    • ta filmen av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Døme
    • eit program om Hulda Garborg
  5. retningslinjer for ein organisasjon, eit politisk parti eller liknande
    Døme
    • partiets program
  6. sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
  7. innstilling på automat eller maskin som gjer at noko blir utført på ein viss måte
    Døme
    • vaskemaskina har program for til dømes ullvask

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planar om
    • kva har du på programmet i kveld?
  • setje på programmet
    ta med på liste over gjeremål
  • stå på programmet
    vere planlagt;
    stå for tur

prinsipprogram, prinsipp-program

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

program (5) som slår fast prinsippa som eit politisk parti, ein organisasjon eller liknande skal arbeide etter;
til skilnad frå arbeidsprogram

privatperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ikkje representerer ei verksemd, ein organisasjon eller offentleg institusjon
    Døme
    • ha samtaler både med privatpersonar, organisasjonar og offentlege organ
  2. person slik hen er i privatlivet
    Døme
    • han er ein hyggjeleg kar som privatperson

overstatleg

adjektiv

Tyding og bruk

som står over og har høgare avgjerdsmakt (i somme saker) enn dei einskilde landa
Døme
  • ein overstatleg organisasjon

organisere

organisera

verb

Opphav

frå fransk , av organe ‘organ’

Tyding og bruk

  1. byggje opp eller innrette på ein høveleg måte;
    leggje til rette for;
    setje i system;
    ordne
    Døme
    • gruppa organiserer bergingsarbeidet;
    • dei organiserte ein stor konsert;
    • motstandsrørsla er godt organisert
  2. gjere til eller bli medlem av ein organisasjon, til dømes ei fagforeining;
    gå saman for å fremje felles interesser
    Døme
    • dei fleste er organiserte i LO;
    • arbeidarane hadde organisert seg

organisasjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

rett til å skipe, vere med i eller stå utanfor ein organisasjon (1), særleg brukt om medlemskap i fagforeining;