Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

ordform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar variant av eit ord med omsyn til skrivemåte, bøying og uttale

sekundær

adjektiv

Opphav

frå latin, av secundus ‘andre’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det andre steget (eller eit seinare steg) i ei utviklingsrekkje;
    som følgjer etter eller er avleidd av noko anna;
    motsett primær (1)
    Døme
    • sekundære kjønnsmerke som stemmeskifte og skjegg;
    • ei sekundær ordform
  2. mindre viktig;
    Døme
    • eit sekundært spørsmål

fleirtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største delen av ei samling eller gruppe;
    mengd som utgjer meir enn halvparten;
    Døme
    • vere i fleirtal;
    • få fleirtal i Stortinget;
    • ha fleirtalet på si side;
    • fleirtalet meiner …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin;
    til skilnad frå eintal og total (2, 2)
    Døme
    • ordet står i fleirtal;
    • ‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’

Faste uttrykk

unormert

adjektiv

Tyding og bruk

om ord eller ordform: som ikkje høyrer med i ein rettskrivingsnormal;
jamfør normere (2)

kasusform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordform som merkjer ut kasus (1

nominativform, nominativsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordform som står i nominativ

3D

substantiv ubøyeleg

Uttale

treˋde

Tyding og bruk

forkorta ordform for tre dimensjonar
Døme
  • film i 3D

grunnform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;
    grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
  2. i språkvitskap: ubøygd form;
    ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
    Døme
    • ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
  3. i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Døme
    • målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;
    gjennomsnittleg fysisk tilstand
    Døme
    • eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv eller  kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  3. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv