Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

operere

operera

verb

Opphav

av latin operari

Tyding og bruk

  1. gjere eit kirurgisk inngrep på ein pasient
    Døme
    • operere nokon for kreft;
    • bli operert for gallestein
  2. arbeide, verke
    Døme
    • operere med store tal;
    • operere på børsen
  3. bruke eller styre ein maskin, eit anlegg eller liknande
    Døme
    • operere ein maskin

operasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør operere

Tyding og bruk

  1. kirurgisk inngrep
    Døme
    • ta ein operasjon
  2. militær verksemd;
    flytting og gruppering av større troppestyrkar
    Døme
    • ein militær operasjon;
    • han miste livet under krigen i ein operasjon på norskekysten
  3. godt førebudd handling eller tiltak med eit visst føremål
    Døme
    • dristige operasjonar i Arktis
  4. det å utføre ei matamatisk utrekning

operatør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør operere

Tyding og bruk

  1. lege som opererer;
  2. person som bruker, passar eller steller med eit apparat eller ein maskin
  3. person eller føretak som set i gang eller organiserer noko;
    jamfør turoperatør
    Døme
    • operatørane på oljefelta

operativ

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør operere

Tyding og bruk

  1. som har form av operasjon (1)
    Døme
    • gjere eit operativt inngrep
  2. som kan utføre militære operasjonar
    Døme
    • ein operativ styrke
  3. som verkar;
    som er brukande
    Døme
    • sendaren er utbetra og operativ

modus operandi

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘måte å operere på’

Tyding og bruk

fast mønster som nokon bruker å følgje
Døme
  • dette stemmer med hans modus operandi i dei andre rana

kastrering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å operere vekk kjønnskjertlane;
det å kastrere
Døme
  • forbod mot kastrering av gris

implantere

implantera

verb

Opphav

frå fransk; av latin im- og plantare ‘plante’

Tyding og bruk

operere inn eit organ eller framandt stoff i levande vev
Døme
  • implantere eit kunstig kneledd

implantasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør implantere

Tyding og bruk

det å operere inn eit organ eller framandt stoff i levande vev
Døme
  • implantasjon av ei kunstig linse i auget

plastisk kirurgi

Tyding og bruk

det å rette på sjukt eller vanskapt kroppsvev, til dømes med å operere inn friskt vev frå ein annan stad i kroppen;
Sjå: plastisk

transplantere

transplantera

verb

Opphav

seinlatin transplantare og av latin planta substantiv ‘plante’; av trans-

Tyding og bruk

operere inn levande vev frå ein annan stad på kroppen eller frå eit anna individ;
operere inn eit levande organ frå eit anna individ
Døme
  • kirurgen transplanterte eit nyre frå mora på sonen