Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

olympisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til ein olympiade
    Døme
    • vere olympisk meister;
    • olympisk gullmedalje;
    • tenne den olympiske elden
  2. i mytologi: som gjeld dei greske gudane som budde på fjellet Ólymbos
    Døme
    • dei olympiske gudane

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • olympiske leikar
    internasjonalt idrettsstemne som blir halde kvart fjerde år, sommar og vinter, på skiftande stader;
    olympiade;
    forkorta OL

paralympisk

adjektiv

Opphav

av engelsk paralympic, av para- og olympic ‘olympisk’

Faste uttrykk

  • paralympiske leikar
    idrettskonkurranse for fysisk funksjonshemma etter mønster av olympiske leikar

gullmedalje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medalje av gull som heiderspris, særleg som førstepremie i idrettstevlingar
Døme
  • ta olympisk gullmedalje

Faste uttrykk

  • til den store gullmedaljen
    overlag sterkt, hardt, mykje
    • arbeide til den store gullmedaljen;
    • kjempe til den store gullmedaljen;
    • det vart improvisert til den store gullmedaljen

dei olympiske ringane

Tyding og bruk

symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane;
Sjå: olympisk, ring

olympiske leikar

Tyding og bruk

internasjonalt idrettsstemne som blir halde kvart fjerde år, sommar og vinter, på skiftande stader;
forkorta OL;
Sjå: olympisk

førstereisgut, fyrstereisgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gut eller ung mann som er på første tur til sjøs som sjømann
    Døme
    • ein førstereisgut på fiske i Nord-Noreg
  2. i overført tyding: person som er nybegynnar
    Døme
    • som tidlegare olympisk meister er han ingen førstereisgut

ryggsymjing, ryggsvømming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. symjeteknikk der symjaren ligg på rygg og gjer armtak omvendt av krål;
    Døme
    • han er olympisk meister i ryggsymjing
  2. det å symje på rygg

kappgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrettsgrein kor ein etter visse reglar skal gå ein viss distanse fortast mogleg
Døme
  • målet var å vinne olympisk gull i kappgang