Avansert søk

47 treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av officium

Tyding og bruk

  1. militært befal (1), i Noreg frå og med fenrik til og med general eller admiral
    Døme
    • offiserar og meinige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Døme
    • offiserar og mannskap
  3. person med høgare stilling i ein organisasjon med militær oppbygging
    Døme
    • ho er offiser i Frelsesarmeen
  4. kvar av dei åtte viktigaste brikkene i sjakk, det vil seie alle utanom bøndene

daghavande

adjektiv

Opphav

jamfør jourhavande

Tyding og bruk

som har vakt, teneste (oppgjevne dagar)
  • brukt som substantiv:
    • snakke med daghavande

Faste uttrykk

  • daghavande offiser
    offiser som kontrollerer vakttenesta i ein militærleir

øvstkommanderande 1

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

offiser som har øvste kommandoen
Døme
  • øvstkommanderande for krigsmakta

yrkesoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • yrkesoffiser i Forsvaret

troppssjef

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser (1) som er leiar for ein tropp (1)

tøymeister

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Zeugmeister, av tøy (2 med forelda tyding ‘utrusting’

Tyding og bruk

våpenteknisk offiser ved operativ eller høgare eining med ansvar for forsynings- og reparasjonsteneste

daghavande offiser

Tyding og bruk

offiser som kontrollerer vakttenesta i ein militærleir;

maskinoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser som gjer teneste i maskinen på eit fartøy;
til skilnad frå dekksoffiser

marineoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser i Sjøforsvaret

frelsesarméoffiser, frelsesarmeoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser (3) i Frelsesarmeen