Avansert søk

45 treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

offer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Tyding og bruk

  1. gåve til ein guddom
    Døme
    • bere fram eit offer for Herren
  2. frivillig pengegåve frå kyrkjefolket til eit visst føremål;
    jamfør kollekt (1)
    Døme
    • offeret denne søndagen går til ungdomsarbeidet
  3. sjølvgløymande handling
    Døme
    • fedrelandet krev dette offeret av oss;
    • det var ikkje noko stort offer å slutte å røykje
  4. person som må bøte eller lide, ofte for handlingane til andre;
    Døme
    • han vart offer for eit mord;
    • ho var offer for intrigar på jobben;
    • læraren såg seg ut eit offer til leksehøyringa

snåvestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i;
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks;
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen;

snublestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks
    Døme
    • reglane låg som unødvendige snublesteinar for eit effektivt samarbeid
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen
    Døme
    • ein finn snublesteinar i land over heile Europa

rolle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, opphavleg ‘papirrull’; same opphav som rulle (1

Tyding og bruk

  1. person eller figur som ein skodespelar skal framstille
    Døme
    • få rolla som Nora i skodespelet;
    • spele rolla si heilt nydeleg
  2. replikkar og moglege innslag av song og dans som ein skodespelar skal framføre i eit teaterstykke eller ein film;
    Døme
    • lære rolla si
  3. i overført tyding: måte å framstille seg på som skil seg frå korleis ein verkeleg er
    Døme
    • ta på seg rolla som offer i saka
  4. part eller del av noko med ein bestemt funksjon eller status;
    oppgåve, plass
    Døme
    • få ei viktig rolle i prosjektet;
    • media si rolle i samfunnet
  5. uskrivne reglar og mønster for vere- og handlemåte,særleg knytt til ein viss sosial posisjon eller status
    Døme
    • ta rolla som barnevakt på alvor

Faste uttrykk

  • falle ut av rolla
    • gløyme innlært rollespel;
      jamfør rolle (1, 2)
      • skodespelaren fall ut av rolla og gløymde neste replikk
    • gløyme eller kome ut av ein innlært måte å vere på;
      gløyme seg, miste tråden;
      jamfør rolle (1, 5)
      • dei måtte for all del ikkje falle ut av rolla som pålitelege seljarar
  • ha spela ut rolla si
    ikkje vere viktig lenger
  • spele ei rolle
    ha noko å seie;
    påverke
    • det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane;
    • det spelar inga rolle

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

stakkarsleggjere

stakkarsleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

framstille nokon som ein stakkarsleg og ynkeleg person, slik at ein får medynk med vedkomande;
(berre) sjå nokon som eit offer
Døme
  • media stakkarsleggjer einslege;
  • han stakkarsleggjorde seg sjølv

sonoffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offer som skal nye oppatt eit brote forhold mellom ein guddom og menneska;

soningsoffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offer som skal nye oppatt eit brote forhold mellom ein guddom og menneska;

relasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin samanheng med referere

Tyding og bruk

  1. forhold mellom to eller fleire partar
    Døme
    • ha gode relasjonar til andre menneske;
    • det var ein nær relasjon mellom offer og gjerningsmann
  2. samsvar mellom ulike faktorar;
    samband, samanheng
    Døme
    • relasjonen mellom kunst og politikk

Faste uttrykk

ofre

ofra

verb

Opphav

norrønt offra; av latin offerre ‘bere fram for’

Tyding og bruk

  1. bere fram eit offer (1)
    Døme
    • ofre til avgudar
  2. gje pengegåve
    Døme
    • ofre til misjonen
  3. gje avkall på
    Døme
    • han ofra livet i kampen mot okkupasjonsmakta
  4. bruke, vie
    Døme
    • dei ofra mykje tid på å øve;
    • det har eg ikkje ofra ein tanke

Faste uttrykk

  • ofre seg for
    gå heilt inn for
    • eg ofra meg for ungane