Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
numerus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘tal’
Tyding og bruk
i grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande
;
tal
(4)
Artikkelside
tal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tal
Tyding og bruk
matematisk eining brukt ved rekning
eller
teljing, nytta som
uttrykk
for
verdi
(3)
Døme
heile tal
;
eit stort tal
;
rasjonale tal
som etterledd i ord som
oddetal
partal
primtal
symbol
eller
teikn for
tal
(1)
;
talteikn
Døme
arabiske tal
;
tala 3, 7 og 11
som etterledd i ord som
eittal
romartal
tretal
mengd av noko
;
antal
Døme
talet på ulykker aukar
;
fleire tusen i talet
;
ho har ikkje tal på kor mange dei var
som etterledd i ord som
elevtal
folketal
mørketal
salstal
grammatisk kategori som markerer om eit omgrep omfattar éi eller fleire einingar
;
numerus
Døme
samsvarsbøying i person og tal
som etterledd i ord som
eintal
total
fleirtal
brukt som etterledd i
samansetningar
som nemner ein viss tidsperiode
i ord som
ellevehundretal
sekstenhundretal
nittenhundretal
Faste uttrykk
imaginære tal
tal som multipliserte med seg sjølv gjev eit negativt produkt
;
motsett
reelle tal
like tal
tal som kan delast med to
;
partal
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
reelle tal
samnemning for alle rasjonale og irrasjonale tal
;
motsett
imaginære tal
svarte tal
tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
ulike tal
tal som ikkje kan delast med to
;
oddetal
Artikkelside
nummer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
numerus
‘tal’
Tyding og bruk
(tal som syner) plass i ei rekkje
;
noko som har den
eller
den plassen i ei rekkje
;
forkorta
nr.
Døme
vi bur i same gata, ho i nummer 10, eg i nummer 14
;
bruke nummer 39 i sko
;
bli nummer tre i ei tevling
;
framhald i neste nummer av bladet
brukt som etterledd i ord som
bilnummer
kontonummer
prøvenummer
(kunstnarleg) innslag i framsyning eller arrangement
Døme
neste nummer på programmet
som etterledd i ord som
ekstranummer
glansnummer
uviktig person
;
person utan særpreg
Døme
han er berre eit nummer i rekkja
raskt, tilfeldig samleie
Faste uttrykk
eit nummer i rekkja
uviktig person
;
person utan særpreg
han er berre eit nummer i rekkja
gjere eit nummer av
blåse noko opp
;
gjere vesen av
det er ikkje noko å gjere eit nummer av
ta nummer
kjøpe lodd i eit lotteri
vere nummeret før
vere nære på
det var nummeret før sjølvtenning
Artikkelside
numerisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
numerus
Tyding og bruk
som gjeld tal
;
uttrykt i tal
Døme
i numerisk orden
Faste uttrykk
numerisk rekning
rekning med tal, til skilnad frå
bokstavrekning
numerisk verdi
talverdi utan omsyn til forteiknet
Artikkelside
addend
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
adenˊd
Opphav
av
latin
addendus (numerus)
Tyding og bruk
tal som skal adderast
Artikkelside
numeral
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
numerus
‘tal’
Tyding og bruk
ord som uttrykkjer eit tal
;
talord
Artikkelside
singularis
,
singular
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
òg -laˊris
Opphav
latin
(
numerus
)
singularis
Tyding og bruk
i
grammatikk
: form av eit ord eller ein frase som viser at det er tale om éin
;
eintal
;
motsett
pluralis
Artikkelside