Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Nynorskordboka
18
oppslagsord
narkotisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
bedøvande, smertestillande, sløvande eller stimulerande
Døme
narkotiske stoff
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har (etter måten) høg vekt;
motsett
lett
(1)
Døme
baktung
;
framtung
;
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er (den) tyngst(e) av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
tungt artilleri, skyts
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
;
gå med tunge steg
stor
,
massiv
(
2
II)
,
tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tunge skyer
;
tunge oljar
–
tjukke, seige
;
tung staving, taktdel
–
med sterkt trykk
;
tung svevn, rus
–
sterk, fast
;
sove tungt
tyngjande,
trykkjande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
;
nederlaget fell dei tungt for brystet
;
kjenne seg så tung for brystet
–
kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk
,
daud
,
sliten
Døme
vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
maskinen, arbeidet går tungt
;
puste tungt
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tungt språk, tung stil
–
omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg
;
tung musikk
–
sein og vanskeleg
;
tung kost, mat
–
tungmeltande
;
tungt fordøyeleg mat, stoff
;
ha tungt for å lære, skjøne
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
;
han er så tung å be
slitsam
,
mødesam
,
stri
(
2
II)
,
hard
,
vanskeleg
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
slite tungt
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad, saknad, sorg
;
fem tunge krigsår
dyster
,
sorgsam
,
sturen
,
trist
,
alvorleg
Døme
hugtung
;
sorgtung
;
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns, til motes, i hugen
;
eit tungt lynne
;
gjere noko med tungt hjarte
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på ein
;
ei tung tidend
Faste uttrykk
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det
;
ha tungt for å lære
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå
sterkt narkotikum
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte
;
avfyring av eit
prosjektil
Døme
skyte
skot
på
skot
;
dei høyrde eit
skot
som etterledd i ord som
børseskot
pistolskot
varselskot
prosjektil
frå eit skytevåpen
;
kule
(
1
I
, 3)
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
Døme
få
skot
på haren
kast, slag eller spark av ein ball mot mål
Døme
skotet
gjekk i mål
;
ho hadde fleire gode
skot
på mål
det å brått ta eit bilete med kamera
Døme
fyre av eit skot med kamera
injeksjon med narkotisk stoff
Døme
setje eit skot med heroin
det at noko skyt fram
Døme
det er
skot
i treet
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
Døme
om våren skyt plantene nye
skot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
;
(enkelt) frittståande uthus
brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til
i ord som
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
Faste uttrykk
i skotet
sterkt etterspurd
;
populær
tida da visesong var i skotet
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
skot i blinde
lite gjennomtenkt forsøk
;
planlaust tiltak
som eit skot
svært fort (og brått)
;
lynraskt
ho fauk som eit skot ned trappa
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
sprøytebrukar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er avhengig av å setje sprøyter med narkotisk stoff
Artikkelside
psykedelisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
gresk
delos
‘klår, synleg’
Tyding og bruk
som verkar
medvitsutvidande
, særleg brukt om verknaden av narkotisk stoff
Døme
psykedeliske rusmiddel
;
LSD er eit psykedelisk stoff
som er inspirert av eller etterliknar dei fordreidde sannseinntrykka som eit
psykedelisk
(1)
stoff gjev
Døme
psykedelisk rock
;
psykedelisk kunst
;
tapetet hadde eit psykedelisk mønster
;
ho var kledd i psykedeliske fargar
Artikkelside
bedøvingsmiddel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
anestetisk
eller
narkotisk
middel
(
1
I)
Artikkelside
sovemiddel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
narkotisk middel som framkallar søvn
Artikkelside
ecstasy
substantiv
ubøyeleg
Uttale
ekˊstæsi
Opphav
frå
engelsk
‘ekstase’
Tyding og bruk
narkotisk
stoff basert på
amfetamin
, som mellom anna kan framkalle hallusinasjonar
Døme
bruken av cannabis og ecstasy blant unge aukar
Artikkelside
lsd
,
LSD
substantiv
ubøyeleg
Opphav
forkorting
for
lysergsyredietylamid
Tyding og bruk
kjemisk framstilt, svært farleg narkotisk stoff som skiplar og fordreier sanseapparatet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100