Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

montere

montera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘førebu, ruste ut (til hest)'; opphavleg ‘klatre til topps, stige til vêrs’, av latin mons ‘fjell’

Tyding og bruk

setje saman (til bruk), setje på plass, feste
Døme
  • montere bilar;
  • montere dei ulike delane til eit klesplagg;
  • nye dekk blir monterte gratis

montør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør montere

Tyding og bruk

fagutdanna person som monterer apparat, maskiner og liknande

industrimekanikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mekanikar som produserer og monterer metallprodukt og vedlikeheld maskinar og utstyr i industrien

jernbindar, jarnbindar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som monterer armeringsstål

heismontør, heisemontør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fagutdanna person som installerer, monterer og reparerer heisar

fototriks

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

triks brukt når ein fotograferer eller monterer foto