Nynorskordboka
montør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein montør | montøren | montørar | montørane |
Opphav
frå fransk; jamfør montereTyding og bruk
fagutdanna person som monterer apparat, maskiner og liknande
- som etterledd i ord som
- heismontør