Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
111 treff
Nynorskordboka
111
oppslagsord
mjøl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjǫl
;
samanheng
med
male
Tyding og bruk
pulverliknande masse, oftast finknust
eller
malen, av korn
eller
andre plantedelar
Døme
sikta mjøl
;
sammale mjøl
;
nytte både fint og grovt mjøl i brødet
som etterledd i ord som
grynmjøl
potetmjøl
rugmjøl
finknust masse av dyriske
eller
mineralske emne
som etterledd i ord som
beinmjøl
fiskemjøl
Faste uttrykk
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
Artikkelside
mjøle
mjøla
verb
Vis bøying
Opphav
av
mjøl
Tyding og bruk
strø mjøl på
pollinere
Døme
biene mjølar frukttrea
Faste uttrykk
mjøle si eiga kake
syte for føremoner for seg sjølv
Artikkelside
så
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sáð
;
samanheng
med
såd
Tyding og bruk
skal eller
snerpe
(
1
I
, 1)
kring korn
;
agn
(
1
I)
trevl av skalet på korn
;
kli i mjøl eller mjølmat
i
overført tyding
: ørande lite grann,
smule
(
1
I
, 2)
Døme
dei hadde ikkje såa i huset
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sekkr
;
av
latin
saccus
Tyding og bruk
større pose eller behaldar av strie, plast, papir
eller liknande
brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
Døme
ein sekk med mjøl
;
fylle sekken med klede
;
ein sekk med poteter
som etterledd i ord som
havresekk
mjølsekk
søppelsekk
pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med
beremeis
og eit lokk
Døme
ho tok sekken på ryggen og la i veg
;
reimane på sekken gnog på skuldrene
som etterledd i ord som
ryggsekk
svipptursekk
mengd som får rom i ein
sekk
(1)
Døme
ein sekk mjøl
klesplagg som sit laust på kroppen
Døme
denne kjolen er ein sekk
;
ho likte å gå rundt i ein sekk heime
uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
Døme
tilskota er samla i ein stor sekk
brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
i ord som
hårsekk
magesekk
brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom
i ord som
kimsekk
Faste uttrykk
i både pose og sekk
meir enn ein kunne håpe eller rekne med
her får kjøparen i både pose og sekk
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli
snytt
(1)
gjere eit dårleg kjøp
kle seg i sekk og oske
(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
mørkt som i ein sekk
veldig mørkt,
bekmørkt
da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysning
som sleppt ut av ein sekk
plutseleg og kraftig
stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside
pose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
posi
;
samanheng med
puste
Tyding og bruk
sekk eller behaldar av
til dømes
papir, plast, skinn eller tøy
Døme
leggje kjeks i ein liten pose
;
pakke med seg utstyret i store posar
;
opne den forsegla posen
som etterledd i ord som
dropspose
tepose
sovepose
innhald i ein
pose
(
1
I
, 1)
Døme
bruk ein halv pose tørrgjær
;
ein pose chips
utposing
,
rukke
(
1
I)
Døme
ha posar under auga
;
ha posar i buksene
Faste uttrykk
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
i både pose og sekk
meir enn ein kunne håpe eller rekne med
her får kjøparen i både pose og sekk
snakke/tale rett ut av posen
vere beintfram, seie si hjartans meining
Artikkelside
utmalingsgrad
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prosentdel mjøl som ein får av korn som blir male
Artikkelside
skufle
skufla
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schuffelen
Tyding og bruk
moke med
skuffel
Døme
skufle snø
ause, kaste
Døme
skufle mjøl med handa
;
skufle i seg maten
Faste uttrykk
skufle til seg
kare til seg
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
rein, frisk luft
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
kveite
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hveiti
;
samanheng
med
kvit
Tyding og bruk
slekt med mange arter i grasfamilien
;
Triticum
Døme
dyrke kveite
korn, mjøl av
kveite
(
2
II
, 1)
Døme
sammalen kveite
;
bake brød av kveite
Faste uttrykk
skilje klinten frå kveiten
skilje det verdilause frå det verdifulle
Artikkelside
jamne
3
III
jamna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafna
Tyding og bruk
gjere
jamn
(1)
;
slette, glatte
;
planere
Døme
jamne vegen
gjere (suppe, saus
eller liknande
) høveleg tjuktflytande med mjøl, smør
eller liknande
Døme
jamne sausen med litt mjøl
i
språkvitskap
: gjere lik,
assimilere
(1)
;
jamfør
jamning
(
1
I
, 3)
Døme
vokalane i jamvektsorda har vorte jamna
Faste uttrykk
jamne med jorda
leggje (hus, byar) i ruinar
jamne seg
kome i orden
;
ordne seg
jamne til
gjere jamn
jamne til grusen med ei rake
jamne ut
gjere jamn
jamne ut vegen
gjere meir einsarta
;
gjere skilnader mindre
jamne ut sosiale skilnader
;
motsetningane jamna seg ut etter kvart
jamne vegen for nokon
rydde bort vanskar og stengsler for nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100