Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
lyte
2
II
lyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lýta
;
av
ljot
Tyding og bruk
vere til lyte
eller
mein, skjemme
Døme
arret lyter henne enno
Artikkelside
lyte
3
III
lyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hljóta
‘få (med loddtrekking), ha, lyte’
;
samanheng
med
lott
Tyding og bruk
vere nøydd til
;
måtte, skulle
Døme
du lyt gjere det
;
ho laut vere med anten ho ville eller ei
;
det er fælt å
lyte
gjere slikt
;
han har lote vente lenge
;
det lyt lagast mykje mat
få eller ha lov til
;
ha høve eller grunn til
Døme
ho lyt no gjere som ho synest
;
det lyt så vere
;
i dag lyt de heller kvile
bli driven i ei viss lei
Døme
eg laut heim
;
han lyt i veg
Artikkelside
lyte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lýti
, av
ljótr
‘stygg’
Tyding og bruk
feil, mangel, skade
;
skavank
Døme
latterleggjering av fysiske lyte
;
det finst ikkje lyte på hesten
Faste uttrykk
utan plett og lyte
perfekt, feilfri
akkompagnementet er utan plett og lyte
Artikkelside