Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

lutre

lutra

verb

Opphav

frå lågtysk , av lutter ‘rein, ublanda’

Tyding og bruk

Døme

bli lutra gjennom liding

lutring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lutre;

Døme

lutring av sjela