Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

lunt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lunte (2

Tyding og bruk

det å lunte (2;
sakte gonge;
sakte trav
Artikkelside

lunte 2

lunta

verb

Opphav

jamfør lågtysk lunderen ‘fordrive tida, nøle’

Tyding og bruk

gå eller trave smått og makeleg
Døme
  • gå og lunte
Artikkelside

lun

adjektiv

Opphav

same opphav som logn (2

Tyding og bruk

  1. skjerma mot vêr og vind;
    i ly;
    Døme
    • ei lun krå;
    • det er lunare her
    • brukt som adverb:
      • staden ligg lunt til
  2. høveleg varm;
    Døme
    • lune vindar;
    • ei lun jakke
  3. stillfarande og morosam;
    Døme
    • eit lunt smil;
    • han har lun humor;
    • ho er ei lun dame
    • brukt som adverb:
      • smile lunt
Artikkelside

kose 3

kosa

verb

Opphav

tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause (2

Tyding og bruk

  1. godne seg;
    nyte velværet
    Døme
    • kose seg heime
  2. prate lunt;
    kjæle (for), kjærteikne
    Døme
    • kose litt i sofaen
  3. gjere det hyggjeleg
Artikkelside