Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

likegyldig

adjektiv

Opphav

etter tysk gleichgültig

Tyding og bruk

  1. uviktig, uinteressant
    Døme
    • likegyldige detaljar;
    • det er likegyldig for meg korleis det går;
    • det er ikkje likegyldig kven som blir vald
  2. likeglad;
    sløv
    Døme
    • vere politisk likegyldig;
    • kaste eit likegyldig blikk på klokka

kor 2

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kor går det?
  2. i kva mon, utstrekning, grad eller liknande
    Døme
    • du veit ikkje kor eg har venta;
    • kor langt er det?
    • nei, kor stor du er vorten!
  3. Døme
    • kor skal du?
    • kor skal vi møtast?

Faste uttrykk

  • kor som er
    korleis det så går;
    i alle høve
    • dette skal vi gjennomføre kor som er
  • kor som helst
    likegyldig på kva for stad;
    overalt
    • eg kan falle i søvn kor som helst

kor som helst

Tyding og bruk

likegyldig på kva for stad;
overalt;
Sjå: kor
Døme
  • eg kan falle i søvn kor som helst

likesæl

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje bryr seg om nokon ting;
likeglad, skøytelaus, likegyldig
Døme
  • vere likesæl med kleda sine
  • brukt som adverb:
    • sjå likesælt ut i lufta

likegyldigheit

substantiv hokjønn

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

  1. det at noko er uviktig eller uvesentleg;
    Døme
    • kome med likegyldigheiter i debatten
  2. manglande interesse eller engasjement;
    Døme
    • likegyldigheit er eit trugsmål mot demokratiet

komplett

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin; jamfør komplement

Tyding og bruk

  1. som ikkje manglar ein einaste del;
    fulltalig, fullstendig
    Døme
    • ei komplett samling;
    • eit komplett oversyn over reglane
  2. i full utstrekning;
    i høgaste grad;
    Døme
    • komplett idioti;
    • ein komplett skandale
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, heilt
    Døme
    • komplett likegyldig;
    • det er komplett umogleg å skjøne dette

gje faen med feitt på

Tyding og bruk

vere fullstendig likegyldig til;
Sjå: faen

gje faen i

Tyding og bruk

vere likegyldig til;
ikkje bry seg om;
Sjå: faen

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen (1)
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen

ansiktsuttrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

uttrykk i ansiktet som syner sinnsstemning;
Døme
  • eit likegyldig ansiktsuttrykk