Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

leirete

adjektiv

Opphav

norrønt leiróttr

Tyding og bruk

som inneheld, er blanda med leire (1, 1)
Døme
- leirete elvevatn
som er tilsølt med leire (1, 1)

marsk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt marr og latin mare ‘hav’

Tyding og bruk

flatt, leirete og fruktbart kystområde som er laga av avleiringar frå havet

leire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leira

Tyding og bruk

finkorna jordart som lett kan formast når ho er våt og blir hard når ho blir tørka eller brend og som mellom anna blir brukt til keramikk;
jamfør leir (2
Døme
- brend leire
- - blåleire
  - kvikkleire
flat, leirete strandgrunn eller sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø

leirhaldig

adjektiv

Tyding og bruk

som inneheld leire;

Døme

leirhaldig jord