Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
leie
2
II
,
lægje
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lægi
;
samanheng
med
liggje
og
lege
(
1
I)
Tyding og bruk
stad der noko eller nokon ligg
eller
har liggjeplass
;
lege
(
1
I
, 2)
Døme
elva skifta
leie
som etterledd i ord som
ferjeleie
malmleie
måte som noko ligg på
;
stilling
Døme
kneleddet kom ut av det naturlege
leiet
sitt
det å liggje
;
lege
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
sengeleie
sjukeleie
livmor hos
pattedyr
;
bør
(
2
II)
Artikkelside
brokk
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘brot’
;
samanheng
med
brekke
(
2
II)
Tyding og bruk
sjukleg tilstand der eit organ, særleg ein tarm, kjem ut av det normale leiet
Artikkelside
vrengje
2
II
,
vrenge
2
II
,
rengje
2
II
,
renge
2
II
vrengja, vrenga, rengja, renga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rengja
, av (
v
)
rangr
Tyding og bruk
snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
Døme
vrengje trøya
;
vrengje av seg sokkane
;
vrengje sjela si
;
vrengje or seg djevelskapen
(skade med å) vri
;
vrikke
,
keike
(1)
Døme
vrengje foten
vri
eller
tvinge eitkvart ut or leiet sitt
Døme
vrengje auga
–
vende det kvite i auga ut
;
renge andletet
–
gjere grimasar, gjere seg til
gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko
;
forvanske
,
forfalske
Døme
rette det som vrengt er
;
vrengjande agitasjon
Faste uttrykk
vrengje opp ein lås
bryte opp
vrengje orda
vri på orda så dei får ei anna meining
vrengje seg inn på ein
egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
vrengje seg
vri seg til sides; oftast overf:
tverke
(
2
II)
, vere vrangvillig
Artikkelside
sopran
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
av
;
latin
super
‘over’
Tyding og bruk
kvinne-
eller
barnerøyst i høgaste leiet
songar(inne) med sopran (1)
høgaste instrument i si gruppe,
til dømes
sopranfløyte og sopransaksofon
parti for sopran (2) i ein komposisjon
Artikkelside