Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

løype 4

løypa

verb

Opphav

norrønt hleypa ‘få til å løpe’, kausativ av hlaupa ‘løpe’

Tyding og bruk

  1. få til å gli eller renne (nedover)
    Døme
    • løype tømmeret ned til fjorden
  2. gli på snø eller is;
    renne, til dømes på ski
  3. få mjølk til å oste seg;
    Døme
    • løype mjølk
  4. gje eit lett oppkok;
    halvsteikje
  5. få til å losne;
    rive av;
    flekkje bork av
    Døme
    • løype never;
    • løype bjørk

løype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

  1. veg eller sti med tydelege skispor
    Døme
    • gå opp løype;
    • preparerte løyper;
    • rope ‘løype’ for å be om fri bane i skisporet
  2. oppmerkt veg for terrengløp
    Døme
    • ei krevjande løype
  3. bratt stad der ein renner tømmer nedover
  4. i overført tyding: forløp, prosess, utvikling
    Døme
    • desse prosjekta ligg først i løypa

løype 2

substantiv hokjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

  1. noko som er oppvarma eller oppkokt i vatn, særleg fiskeavfall til dyrefôr

løype 3

substantiv hankjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

enzym som får mjølk til å tjukne, og som særleg finst i løypemagen hos unge jortarar;

løyping 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løypestreng

substantiv hankjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

ståltråd eller kabel som heng i fritt spenn (til dømes i ei li) mellom eit øvre og eit nedre feste, og som blir brukt til å frakte høy, ved eller liknande

nedfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fare eller køyre nedover
    Døme
    • nedfarten frå toppen gjekk utan uhell
  2. veg eller løype for nedfart (1)
    Døme
    • alpinanlegget har åtte nedfartar

natursti, naturstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti som går gjennom eit naturområde
  2. tilrettelagd løype i område med naturfenomen som er verd å sjå

opptrakka

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tillaga med trakking
    Døme
    • følgje ei opptrakka løype
  2. øydelagd av trakking
    Døme
    • marka vart heilt opptrakka av kyrne
  3. i overført tyding: som andre har gjort før
    Døme
    • halde seg til opptrakka vegar i faget

slalåm 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som slalåm (1

Tyding og bruk

  1. det å renne på ski i mange svingar i bratt lende, særleg det å renne i ei avmerkt løype med portar og krappe svingar, til skilnad frå storslalåm og utfor (1
    Døme
    • køyre, renne, stå slalåm
  2. det å køyre i svingar med køyretøy
    Døme
    • bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane