Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

lære bort

Tyding og bruk

formidle kunnskap eller ferdigheit til andre;
Sjå: lære
Døme
  • ho lærte bort sjølvforsvar
Artikkelside

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med
Artikkelside

triks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trick; av gammalfransk triquer ‘snyte’

Tyding og bruk

lurt påfunn;
list, knep
Døme
  • lære bort eit triks;
  • kjenne trikset
Artikkelside

terpe

terpa

verb

Opphav

samanheng med tære

Tyding og bruk

streve med å lese eller lære (bort) noko
Døme
  • terpe tysk;
  • terpe med førsteklassingar
Artikkelside

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdragar’

Tyding og bruk

  1. person som er utdanna til å arbeide med undervisning eller oppseding;
    utdanna lærar
    Døme
    • det trengst fleire pedagogar, både i klasseromma og i barnehagane
  2. person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheiter og liknande;
    oppsedar
    Døme
    • far deira var ingen pedagog
  3. person som er god til å forklare noko så det blir lett å forstå
Artikkelside