Avansert søk

456 treff

Nynorskordboka 456 oppslagsord

kvinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvinna

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hokjønn;
    Døme
    • utvikle seg frå jente til kvinne;
    • den 20 år gamle kvinna;
    • fleire kvinner enn menn;
    • dei unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande

Faste uttrykk

  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon

kvine

kvina

verb

Opphav

norrønt hvína

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande, pipande lyd
    Døme
    • kvine av fryd;
    • kulene kvein om øyra
  2. tale med høg, pipande røyst
    Døme
    • kvine når ein snakkar

Faste uttrykk

  • gå så det kvin
    gå svært godt
    • salet går så det kvin

ukvinneleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er lite kvinneleg;
som manglar dei eigenskapane som ein tradisjonelt ventar hos ei kvinne;
jamfør umandig
Døme
  • dei meinte ho hadde så ukvinneleg gonge

tusse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketrua: underjordisk vesen av hokjønn;
    kvinneleg tuss (1);
  2. kvinneleg tuss (3);
    toskete kvinne

tilbe, tilbede

tilbeda

verb
kløyvd infinitiv: tilbeda

Opphav

etter tysk anbeten

Tyding og bruk

  1. vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) ein gud eller eit guddomleg vesen;
    Døme
    • tilbe heilage steinar;
    • dei takka og tilbad Gud
  2. i overført tyding: sjå veldig opp til;
    vere svært forelska i
    Døme
    • tilbe ei kvinne

frøkenstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ugift kvinne

vakekone

substantiv hokjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: kvinne som har som jobb å vake over sjuke eller døyande (om natta)

vagina

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘slire, skolm’

Tyding og bruk

gang mellom ytre kjønnsorgan og livmor hos kvinne eller ho av pattedyr;

tenestekvinne, tenestkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kvinne som er tilsett i statleg, kommunal eller fylkeskommunal teneste;
  2. kvinneleg tenar (1)

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om edderkoppar og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt