Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kverulere

kverulera

verb

Opphav

av mellomalderlatin querulari ‘klage’

Tyding og bruk

stadig klage, seie imot
Døme
  • like å kverulere

kverulant

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør kverulere

Tyding og bruk

person som ofte klagar og kjenner seg urettvist handsama;
trettekjær person, kranglefant
Døme
  • vere litt av ein kverulant